Verdens nest sterkeste øl

La meg bare få sagt dette med en gang, da jeg smakte på BrewDogs Sink The Bismarck (41%) var det verdens sterkeste øl. Bloggvegring (også etter noen få innlegg da) har nå gjort at Schorschbräu med sin Schorschbock og 43% har inntatt tronen igjen. Hele rivaliseringen begynte høyst sannsynlig som et pr-stunt fra våre venner i Skottland, og da de inntok tronen med Tacktical Nuclear Penguin (32%) ble det oppslag i BBC og greier. Men de mistet fort tronen igjen til Scorschbräu, for så å ta den tilbake igjen og nå miste den. Skottene var også, slik vi vet, rimelig store i kjeften da de våget å kalle det siste forsøket Sink The Bismarck. Navnet lukter egentlig sterkt klassisk stereotypisk imperialistisk britisk akkurat slik vi kjenner det igjen fra Top Gear. Dette er utdatert sarkasme og hvis du begynner å legge merke til hvor utdatert den er så blir man så kvalm som en eggelikørdrikkende Jackass-gjeng aldri har klart å bli. Trolig eneste måten å oppnå den kvalmen jeg er ute etter å beskrive er å sette av en helg til bare å konsumere God Kveld Norge og rømmegrøt. Allikevel og uansett, vi anglofile nordmenn liker dette Sink The Bismarck-navnet og pr-messig funker det jo sikkert som f. Hvordan smakte nå dette Sink The Bismarck-brygget til kr 1000 for 33cl? Helt, helt, fantastisk må jeg si overraskende. Måten de har laget denne på skal visst være å først produsere en imperial IPA, for så å fryse den i to omganger der de fjerner vannet som blir til iskrystaller. I bunn og grunn smaker den ikke så mye alkohol som man skulle tro, heller noe søtt, konsentrert, og hvis du er glad i IPA, utrolig godt. Mye lakrissmak og en del bitterhet sitter der også. Pluss på litt sitrus så har du trolig den kuleste saken jeg noengang har smakt. 9,9 av 10. Som en avslutning på kvelden ble jeg invitert hjem til en gammel kjenning for å smake på Ægirs Tors Hammer også. Utrolig kul barley wine. Bare 13,2% dog. 

Sink The Bismarck - latterlig god hostesaft!

Sink The Bismarck - med papirpose liksom!!!

BrewDog mannen James Watt gitt

Ægir Tors Hammer (13,2%) - hvorfor ikke en sånn etter verdens sterkest øl?

Toronado - verdens kuleste øl-bule

Denne bula MÅ man besøke hvis man tilfeldigvis er i San Francisco! Jeg hadde store planer om å komme meg til barene 21st Amendment, Zeitgeist, Magnolia og Speakeasy brew-puben, men akk, det er umulig på bare fire dager når Toronado er der. Så hva er det som er så spesielt? Vel først og fremst de 50 øl som er på draught og kvaliteten av disse, men også noe med at dette føles ut som en skikkelig drekkabule. I amerikansk terminologi går den under "dive bar", et par ord som gir visse assosiasjoner til klientellet. Ikke la deg lure, fordi her er det stappfullt av oppegående forholdsvis unge øl-nerder, punk på høyttalerne og en bevist strategi om å ikke ha speil på toalettet. Selvfølgelig er det cash og ikke kredittkort som regjerer. Når det i tillegg er egen pølsefabrikk i lokalet ved siden av så tilsier det at vi har en sikker vinner.

Hva jeg husker ble konsumert:

Blind Pig IPA (Russian River) - Verdensklasse - IPA - fersken, grapefrukt og karamell
Damnation (Russian River) - Verdensklasse - belgisk stil, gjær?, sitrus og bitter
Piny the Elder (Russian River) - Verdensklasse - dobbel IPA -  Blind Pig på steroider
Reality Czeck (Moonlight) - Fin fin klasse - Pils, overraskende god etter å ha smakt på doble IPA-er
Death and Taxes (Moonlight) - Kjedelig - Mørk pils
Boombay By Boat IPA (Moonlight) - husker itte gitt
Porter, some kind of jubileum edition (Anchor) - Verdensklasse - Søt, bitter og mye lakrissmak
Denogginizer Double IPA (Drake's) - leit at jeg ikke husker hva denne smaker da

Toronado - helt greit utvalg på tappetårnene. Ikke glem det syke flaskeutvalget også!

Toronado - servicen er god når baren ikke er stappa

Toronado - "Dive bar"

Tirsdagspils i San Francisco

City Beer i bykjernen er et must for en som er halvveis interessert i øl. Butikken er smekk full av ølflasker fra inn- og utland, samtidig som baren har mange lokal- og egenproduserte saker. Det er særlig kult å henge i baren og prate med gud-vet-hvem-som-helst - alle er mer en villige til å prate. Jeg prøvde et par snasne saker de hadde på tappetårnet, som jeg ikke kan huske navnet på. Derimot brant Maharaja (Batch 11 for nerdene) fra Avery seg fast i minnet. Ikke fordi den er så forbanna god, heller fordi det var balle mye humle i den. Når jeg tenker på det nå, så må jeg smake på denne igjen fordi smaken sikkert var for bitter og kompleks. I korte trekk masse tropisk frukt, en velkjent lukt av et narkotikum og mye mye alkoholsmak. Dette er et sted jeg vil komme tilbake til!

Pubcrawl-lista var lang, men har man først tatt veien til Beach Charlet er det nesten umulig å dra derfra, særlig på en tirsdag. Dette fine strand mikrobryggeriet, på gal side av veien riktignok, har grei nok IPA og stout. Det som lokker derimot er billig taco og energien fra et surf-sigøyner-irsk band. At det er forholdsvis sterkt øl gjør jo heller ingenting. Dette er og blir et kjempested på en tirsdag.

City Beer- helt greit utvalg

City Beer - en artig og vanskelig sak fra Avery

Beach Charlet - taco og IPA funker som f.