Kjenn litt på øl-navnene "ammestout" og "hopfix". Er ikke dette nydelig kalkulert politisk ukorrekthet for å skape oppmerksomhet med et ikke-eksisterende reklamebudsjett?
Dansken Christian Skovdal Andersens Beer Here-serie vet å spille på disse strengene. Ved å tegne øl-etiketter med antydninger til avhengighet av hardere stoffer, nazisme og den krevende kombinasjonen av blasfemi og pedofili, så får han jo akkurat det han vil ha - flere folk får øynene opp for hans øl. BrewDog gjorde det samme da de nå igjen satte verdensrekord i alkoholprosent på øl. For å salte pianøtten ekstra denne gangen kunne kundene selvfølgelig, som man til enhver tid bør kunne, velge om man ville ha flasken i et utstoppet ekorn eller en røyskatt. Akkurat slik det skal være.
Bare tenk på det selv, hva hadde du gjort hvis du var din egen sjef? Hadde ikke du tedd deg noget annerledes? Det definitivt første jeg hadde begynt med var å stå opp i 12-tiden, kanskje for å tasse lett bort til kjøkkenet, åpne kjøleskapet og nappe ut en frokost-øl. For derpå å jekke den opp på kjøkkenbenken og ta meg en stor slurk, med en påfølgende kraftig rap for å finne humle-nivået. Jeg er ganske sikker på at jeg heller ikke brydd meg særlig om at jeg klødde meg godt i og rundt flere kroppsåpninger. Dernest ville jeg sakte, men sikkert satt i gang prosessen med å gro hår. Ikke til de nivåer at strandpublikumet hadde pekt og ropt "det ser ut som han smugler sjøgress!!!" i det jeg hadde kommet klivende ut av vannet. Nei, litt anstendighet har jeg. Ei heller ville jeg ha gått til verks med så åpent visir som noen venner av meg gjorde da de startet bedrift og kalte den Oslo Business. Alt dette kan virke noe Ingvar Ambjørnsen-esk, og det er helt riktig, men jeg er ganske sikker på at jeg ville reagert slik. Om jeg faktisk hadde orket å starte en egen bedrift er en annen sak, men disse øl-produsentene har nå gjort det og lever godt av det. Derfor antar jeg at mye denne egenrådigheten også går over til hvordan de profilerer sitt produkt.
Hvorfor da kommer disse øl-produsentene unna med å gå så tilsynelatende drastisk til verks i sin markedsføring? Jo, nettopp fordi de spiller Note-it i kampen mot Post-it (en liten bedrift i Vågsbygd sin store kamp mot 3M). Dermed får de medieomtale i medier de ellers ikke ville fått og fortsatt anerkjennelse blant øl-kjennere (jeg vet dette kan diskuteres i BrewDogs siste tilfelle). Greit nok at mannfolkbladet Mann og øl-blekkene skriver om øl. Det er verken nytt eller til et nytt publikum. Men at NRK med andre beit rett på limpinnen når BrewDog lanserte sitt siste stunt med utstoppede dyr og publiserte saker vi aldri ellers ville ha sett på trykk, det var akkurat det produsenten var ute etter.
Samtidig klarer Beer Here, med å ligge på denne hentesveis-tynne linjen av provokatør på den ene siden og den lilles kamp mot det store på den andre, å få så mye blæst at folk tiltrekkes. Han gjør akkurat det alle ville ha gjort hvis de brygget på kjøkkenet hjemme og skulle ta opp kampen mot gigantene, nemlig brukt triks som å ta opp betente temaer. Men det disse øl-merkene gjør og som ikke fører til at de spenner beina under på seg selv, er at de alltid har et godt produkt i bunn. Med noen av verdens beste IPA-er fra Beer Here og forbaska gode sterke øl fra BrewDog klarer de da å få disse ut til et publikum som ellers ikke ville hatt en bang anelse. Jeg gleder meg til å se fortsettelsen til disse såkalte provocateurs.
Beer Here Hopfix (6,5%) - Amerikansk stil IPA, humle, fruktig. Fantastisk
